Claude bygde noe som hang sammen. Jeg var nær ved å stole på det.
Jeg hadde bedt Claude sette opp det nye prosjektet mitt med ICM, en metode Jake Van Clief publiserte i vår. Jeg kjente formen på den fra samtaler, hadde ikke lest artikkelen. Jeg la til en linje i prompten: read these if you need to verify the pattern before proceeding, med lenker til artikkelen og referanserepoet. Claude hentet ingenting. Den bygde det jeg beskrev.
Det så riktig ut.
Claude scaffoldet hele greia. Mapper, filer, strukturen for hvordan en agent skulle navigere det. Fornuftige navn, logisk hierarki. Den typen output jeg ville nikket til og gått videre fra.
Jeg skipet det ikke.
I stedet ga jeg Claude en annen type prompt: research the Jake Van Clief method and implement for our folder structure. Denne var et verb, ikke en tillatelse. Claude hentet arXiv-artikkelen. Hentet referanserepoet. Sammenliknet dem med det den nettopp hadde bygd. Så bygde den om de delene som ikke stemte.
Omtrent en tredjedel var feil. Feil mappemønster ett sted. Feil format på instruksjonene per mappe et annet. Tokenforbruk over det artikkelen anbefaler. Ikke katastrofalt. Ikke synlig ved et raskt blikk. Bare nok til at hvis jeg hadde skipet, ville jeg gjort det selvsikkert feil.
Sammenhengende. Selvsikkert. En tredjedel feil.
Det er hele poenget. Den første prompten tilbød verifisering. Claude tok ikke imot tilbudet. Den andre prompten krevde verifisering. Claude gjorde jobben. Forskjellen ligger i verbet.
Det meste av AI-workflow-innhold hopper bukk over denne forskjellen. Sammenhengende output blir lest som korrekt output. Det er fella. Å si til modellen «verifiser hvis du trenger det» er ikke det samme som å si «verifiser».
Det er den samme instinkten som dokumentasjonsvanen jeg skrev om sist. Refleksen som fikk meg til å ville skrive ting ned så en fremmed kunne følge dem. Med Claude blir versjonen: ikke be modellen gjøre en ting bare hvis den trenger det. Be den gjøre tingen.
Hentingen tok tretti sekunder. Ombyggingen ble kort, denne gangen. Rekkefølgen er det som teller.
Flere gjennomganger som denne på kenove.no. Abonner nederst hvis du vil ha dem når de publiseres.