Jeg har holdt dette tilbake.
Ikke nettstedet, men arbeidet. I femten år har jeg vært han kollegene stille kom til med problemene sine. Han med dokumentasjonsvanen. Han som skrev ting ned slik at hvem som helst som kom inn fra gata kunne følge det og gjøre jobben. KISS, som holdning, ikke slagord. «Nei, jeg forklarer bare hvordan det funker»-refleksen.
Jeg publiserte aldri noe av det.
Noe av det var arbeidsmiljøet. I corporate-IT hadde de som fant ut av noe, en vane med å holde det for seg selv. De samme folkene var ofte raske til å kapre æren for andres løsninger. Den lærdommen tok jeg den harde veien, flere ganger. Den uskrevne regelen i den verden er: kunnskap er en vollgrav, og vollgraver er hvordan du beholder jobben.
Jeg har alltid syntes det var bakvendt.
Jeg synes det nå også, med større overbevisning. IT-versjonen av kunnskapshamstring og den norske versjonen av «du skal ikke tro du kan lære oss noe» er samme sykdom i ulike klær. Begge kommer fra frykten for å bli forbigått. Begge kler den frykten ut som ydmykhet, eller som profesjonalitet. Janteloven og senioringeniøren som nekter å dokumentere runbook-en sin, kjører samme spill.
Jeg er ikke interessert i noen av delene lenger. Janteloven kan være på den andre siden av gjerdet.
Så dette er hva kenove.no skal være.
To poster i uka. Et mandagssammendrag som plukker ut det som faktisk betydde noe fra forrige ukes AI-nyheter, ikke «10 verktøy som endrer alt», men det lille knippet ting som reelt flyttet hvordan arbeidet kjennes. En tirsdagsgjennomgang, en ting jeg har bygd eller fikset, med promptene jeg brukte og delene som ikke virket, skrevet slik at du kan følge det uten meg. Kortere notater når noe er verdt å si, men ikke en hel artikkel.
Jeg skal være ærlig om hva dette er. Det er, delvis, en repackaging-øvelse. Mye av det jeg publiserer de første månedene er ideer du kan finne spredt rundt i dokumentasjon, Twitter-tråder og de bedre krokene av AI-bygger-internett. Forskjellen jeg sikter mot ligger i nyanse, forbehold og tempo, ikke i hustle-rammen der alt handler om at «du går glipp av AI» og alle skiper en SaaS i løpet av en helg.
Du kan bygge en app på en helg. Du kan sannsynligvis ikke bygge en med ordentlig dataisolasjon, least-privilege-tilgang og en forsvarlig sikkerhetsholdning på en helg. Softr håndterer mye av det stille, som er grunnen til at jeg bruker det til reelt arbeid. Det meste av helge-app-innholdet hopper bukk over det spørsmålet. Jeg vil helst at vi ikke hopper over det.
Leseren jeg har i tankene er to personer. Den ene er fagpersonen som er lei de høylytte takene og vil ha et roligere, mer omtenksomt perspektiv. Den andre er en som så vidt er i gang og ikke har peiling på hvor de skal begynne. Forvarsel: noe av dette blir teknisk. Noe blir det ikke. Vi finner riktig nivå underveis. Dette er kaninhull, og vi går ned i dem sammen.
Ære til de som fortjener det: Jake Van Clief hos Clief Notes og Sabrina Ramonov har gjort denne typen arbeid på en måte jeg respekterer. Jeg prøver ikke å bli noen av dem. Jeg tar med femten års IT-dybde og et litt mer europeisk, litt langsommere temperament inn i det samme problemet de jobber med.
Det som endret seg for meg, nylig, var lite.
Jeg bestemte meg for at jeg ikke skylder noen noe. Ikke folkene som lærte meg Janteloven, ikke arbeidskulturene som belønnet stillhet, ikke den versjonen av meg selv som stadig sa «vent». Kona mi fortsatte å pushe. Jeg trengte å bli pushet. Og jeg har en datter nå, som kommer til å vokse opp og se hvordan jeg gjør dette. Jeg vil heller at hun ser meg publisere enn at hun ser meg holde tilbake.
Ombyggingen av nettstedet som førte meg hit, fra en Star Trek-tema-CV (ja, virkelig) til dette, er sin egen historie, og den skriver jeg som gjennomgang nummer to. Ombyggingen var den enkle delen. Denne teksten, den du leser nå, var den vanskelige.
Vil du ha arbeidet som kommer: meld deg på nederst. Ett kort notat de fleste uker. Ingen spam.